lille, ville bille

lille bille var så glad,
han satt der oppe på et blad,
og tittet rundt på verden sin,
og tenkte at den var så fin

lille bille krøp avsted,
og ville alltid være med,
intet var for stort for han,
og han var venn med alle mann

men en dag kom regnet brått,
og skylte bille fra sin topp,
rett på bakken fallt han ned,
før han ble tatt av et skred

bille kjempet der han skled,
videre, avsted, avsted,
langt avgårde førtes han,
til et ganske fremmed land

lille bille våknet opp,
og kjendte på sin lille kropp,
levende det var han støtt,
men ganske sliten og så trøtt

lille bille var i sjokk,
han prøvde sårt å titte opp,
og se hvor han var kommet hen,
og alt han så var hus og menn

det støyet rundt ham, overalt,
bille reiste seg men fallt,
han løp avgårde i en fart,
og gjemte seg da det ble natt

lille bille var så redd,
hva var det som hadde skjedd?
et øyeblikk han satt og lo,
for så å gråte der han sto

en fremmed plass for slik en bille,
og lite hjalp det at han ville,
finne veien hjem til seg,
for her var ingen bille-vei

men mens han sto der trist og lei,
og hulket sårt og akket seg,
så kom en fugl og spiste han,
og slurpet så litt sølevann

og fløy avgårde, høyt til sky,
og gosset seg så glad og kry,
den landet i en liten eng,
og sovnet rolig i sin seng

men plutselig den våknet opp,
og hostet vilt fra stjert til topp,
for bille midt i nebbet satt,
og ut av fuglen bille spratt

lille bille våknet opp,
midt på blomstens skjønne knopp,
og så at han var kommet frem,
til bille's trygge, lune hjem

ja, aldri skal du ta for gitt,
det du går og kaller ditt,
for livet det er plutselig,
og fint kan bli til stusselig

men stusselig blir fint igjen,
og regn blir sol så smått om senn,
så vit om du blir lei og mutt,
at det går alltid bra til slutt

en liten fugl satt på sin kvist
og så seg rundt og tenkte trist
at verden var så stor og rar,
han følte seg så skjør og var

og fuglen tittet rundt omkring
og gjorde ellers ingenting
for fuglen var så redd av seg,
ja, det var da han øynet meg

for jeg gikk alltid smilende
glad og intetanende
under treet der han satt,
og fuglen konstaterte at

mitt sinn var lyst og leende
ja, slik var mitt beteende
og lengtende han ønsket at,
vi sammen der på kvisten satt

for fire øyne ser så godt
om hele verden, stort og smått
satt fuglen der og tenkte på,
og smilte mens han så meg gå

http://www.nrk.no/magasin/humor/1.3186236