For to -tre maaneder siden var jeg paa en tilfeldig shopping-tur i den lokale brukt-butikken. Jeg elsker aa vandre rundt paa maafaa, og kanskje plutselig faa oeye paa noe billig som jeg egentlig bare MAA ha. Slik var det ogsaa denne gangen, altsaa for noen maaneder siden. ( La meg med en gang legge til, at jeg siden ikke har vaert der mer.)
Altsaa, jeg gikk som sedvanlig rundt og snuste litt her og der, da jeg plutselig formelig ramlet over et hamster-bur. Det maa ha gaatt en slags livs-film gjennom meg hvor jeg erindret min barndom og alle mine smaa og store dyr, for jeg tok buret uten betenkningstid, og avgjorde at i da skulle det bli en hamster i huset, og min soenn skulle altsaa naa ENDELIG faa et kjaeledyr. ( slik som jeg alltid hadde da JEG var liten.)
Lykkelig, ja, SPRUDLENDE GLAD, trippet jeg ut av butikken, overbevist om at jeg hadde gjordt et kupp, ja, det kostet jo bare noen faa dollar. Og en hamster kostet vel heller ikke stort.
Naa foerte mitt nyervervede bur meg videre til den lokale dyre-butikken, hvor jeg forventningsfullt danset meg bort til hamsterne og alle de andre gnagerne. Soete smaa pelsdotter laa i gjenger og sov, og jeg spurte ut betjeningen om disse skjoenne skapningenes livs-vilkaar og behov. Skulle den kanskje ha selskap av en annen hamster? Nei, deklarertes det. Da dreper de hverandre naar de vokser seg stoerre. Ja, mord vil vi ikke ha noe av, saa da ble det til slutt et stykke hamster, hamster-mat, hamster-skaal, hamster-flaske og litt annet dill. Regningen ble vel paa rundt 30 dollar. Ikke saa gaernt for aarets uventede overraskelse.
Og min soenn ble hoppende glad da jeg viste ham hans nye dyr. Paa vei hjem fra barnehagen moret vi oss med aa tenke paa navn og se paa hvor soet han var.
Saa kom vi hjem.
Og da loep min soenn bort til tv-en for aa spille spill.
-Skal vi ikke leke med hamsteren? spurte jeg litt foerende.
-Joda, bare lek du!, svarte min soenn.
Jeg kjendte den lille skuffelsen bre seg inni meg over at dette kanskje alikevel ikke var tidens kjoep. Altsaa, for min soenn. Var det heller kanskje bare tidenes kjoep for MEG?
Men, jeg troestet meg med at med tiden skulle vi faa det til. Min soenn var garantert en hamster-elsker, han maatte bare faa litt tid paa seg!
Naa har to - tre maaneder gaatt, og Gakka Locho ( som han het etter at min soenn fniste seg frem til rare navn, og saa glemte de, helt til jeg husket et av de), lever i best (?) velgaaende i hamster-buret fra den lokale brukt-butikken, i vaar stue. Han sover, baesjer, spiser, loeper i julet sitt og vekker mannen min naar han sover siesta. Han har ogsaa laert seg aa hoppe ut av buret, for aa gjemme seg bak kjoeleskap, store skap, soafer, osv. Han vil gjerne ut, og leoper gjerne frem og tilbake foran nettingen paa verandaen som bringer inn duften av frihet..
Han leker ogsaa. Med seg selv.
Min soenn ble nemlig aldri saa fryktelig hamster-glad. Joda, han liker hamsteren, nok til at jeg IKKE faar lov aa gi han tilbake til dyre-butikken. Han liker den, men paa Avstand. Han liker den, men har saa hoey respekt for den at han ikke toer aa holde den. Han liker den, men kun naar andre leker med den foerst. Som skjer saa og si aldri.
Saa hva laerte jeg av det?
En av mine stoerst selv-erkjennelser. Gakka Locho var et resultat av min ubevisste lengtning mot min svunne barndom, hvor dyreelskeren i meg levde for fullt, og hvor mine stoerste gleder kom i selskap av noe med pels paa. Min lengsel fikk meg til aa tro at det ellevte bud er
- du skal ha et kjaele-dyr
eller at menneske-rettighets-erklaeringen mangler i sin konvensjon
- alle barn har rett paa aa leke med noe med pels paa
.
Min soenn er et selvstendig individ, han er ikke meg, og han trengte ikke Gakka Locho like mye som Jeg trengte ham.
Saa hva troester jeg meg med i de stunder hvor jeg staar og skifter halm og lukter paa surt tiss, eller tvangs-leker med hamsteren for at han ikke skal bli saa ensom?
- jeg ser paa Gakka, stryker litt paa pelsen hans, gjoer det saa pent jeg kan i buret hans, og tenker at jeg alltids kan gi ham bort i morgen om han blir for ensom.
Men det gjoer jeg aldri.
For han er naa blitt selve bildet paa min store kampsak, - nemlig troen paa hvor viktig det er med dyr for barn, og at gikk det ikke med det foerste, saa skal det nok gaa med det andre.
Vi proever helt til Dovre faller.
Altsaa, jeg gikk som sedvanlig rundt og snuste litt her og der, da jeg plutselig formelig ramlet over et hamster-bur. Det maa ha gaatt en slags livs-film gjennom meg hvor jeg erindret min barndom og alle mine smaa og store dyr, for jeg tok buret uten betenkningstid, og avgjorde at i da skulle det bli en hamster i huset, og min soenn skulle altsaa naa ENDELIG faa et kjaeledyr. ( slik som jeg alltid hadde da JEG var liten.)
Lykkelig, ja, SPRUDLENDE GLAD, trippet jeg ut av butikken, overbevist om at jeg hadde gjordt et kupp, ja, det kostet jo bare noen faa dollar. Og en hamster kostet vel heller ikke stort.
Naa foerte mitt nyervervede bur meg videre til den lokale dyre-butikken, hvor jeg forventningsfullt danset meg bort til hamsterne og alle de andre gnagerne. Soete smaa pelsdotter laa i gjenger og sov, og jeg spurte ut betjeningen om disse skjoenne skapningenes livs-vilkaar og behov. Skulle den kanskje ha selskap av en annen hamster? Nei, deklarertes det. Da dreper de hverandre naar de vokser seg stoerre. Ja, mord vil vi ikke ha noe av, saa da ble det til slutt et stykke hamster, hamster-mat, hamster-skaal, hamster-flaske og litt annet dill. Regningen ble vel paa rundt 30 dollar. Ikke saa gaernt for aarets uventede overraskelse.
Og min soenn ble hoppende glad da jeg viste ham hans nye dyr. Paa vei hjem fra barnehagen moret vi oss med aa tenke paa navn og se paa hvor soet han var.
Saa kom vi hjem.
Og da loep min soenn bort til tv-en for aa spille spill.
-Skal vi ikke leke med hamsteren? spurte jeg litt foerende.
-Joda, bare lek du!, svarte min soenn.
Jeg kjendte den lille skuffelsen bre seg inni meg over at dette kanskje alikevel ikke var tidens kjoep. Altsaa, for min soenn. Var det heller kanskje bare tidenes kjoep for MEG?
Men, jeg troestet meg med at med tiden skulle vi faa det til. Min soenn var garantert en hamster-elsker, han maatte bare faa litt tid paa seg!
Naa har to - tre maaneder gaatt, og Gakka Locho ( som han het etter at min soenn fniste seg frem til rare navn, og saa glemte de, helt til jeg husket et av de), lever i best (?) velgaaende i hamster-buret fra den lokale brukt-butikken, i vaar stue. Han sover, baesjer, spiser, loeper i julet sitt og vekker mannen min naar han sover siesta. Han har ogsaa laert seg aa hoppe ut av buret, for aa gjemme seg bak kjoeleskap, store skap, soafer, osv. Han vil gjerne ut, og leoper gjerne frem og tilbake foran nettingen paa verandaen som bringer inn duften av frihet..
Han leker ogsaa. Med seg selv.
Min soenn ble nemlig aldri saa fryktelig hamster-glad. Joda, han liker hamsteren, nok til at jeg IKKE faar lov aa gi han tilbake til dyre-butikken. Han liker den, men paa Avstand. Han liker den, men har saa hoey respekt for den at han ikke toer aa holde den. Han liker den, men kun naar andre leker med den foerst. Som skjer saa og si aldri.
Saa hva laerte jeg av det?
En av mine stoerst selv-erkjennelser. Gakka Locho var et resultat av min ubevisste lengtning mot min svunne barndom, hvor dyreelskeren i meg levde for fullt, og hvor mine stoerste gleder kom i selskap av noe med pels paa. Min lengsel fikk meg til aa tro at det ellevte bud er
- du skal ha et kjaele-dyr
eller at menneske-rettighets-erklaeringen mangler i sin konvensjon
- alle barn har rett paa aa leke med noe med pels paa
.
Min soenn er et selvstendig individ, han er ikke meg, og han trengte ikke Gakka Locho like mye som Jeg trengte ham.
Saa hva troester jeg meg med i de stunder hvor jeg staar og skifter halm og lukter paa surt tiss, eller tvangs-leker med hamsteren for at han ikke skal bli saa ensom?
- jeg ser paa Gakka, stryker litt paa pelsen hans, gjoer det saa pent jeg kan i buret hans, og tenker at jeg alltids kan gi ham bort i morgen om han blir for ensom.
Men det gjoer jeg aldri.
For han er naa blitt selve bildet paa min store kampsak, - nemlig troen paa hvor viktig det er med dyr for barn, og at gikk det ikke med det foerste, saa skal det nok gaa med det andre.
Vi proever helt til Dovre faller.
posted by ingvild at 8:12 PM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home