en liten fugl satt på sin kvist
og så seg rundt og tenkte trist
at verden var så stor og rar,
han følte seg så skjør og var

og fuglen tittet rundt omkring
og gjorde ellers ingenting
for fuglen var så redd av seg,
ja, det var da han øynet meg

for jeg gikk alltid smilende
glad og intetanende
under treet der han satt,
og fuglen konstaterte at

mitt sinn var lyst og leende
ja, slik var mitt beteende
og lengtende han ønsket at,
vi sammen der på kvisten satt

for fire øyne ser så godt
om hele verden, stort og smått
satt fuglen der og tenkte på,
og smilte mens han så meg gå